Gratis Befaring | Ring oss for en avtale 55 20 25 47

Historien om glasset

Historikk

Opprinnelsen
Ingen vet med sikkerhet når og hvor glasset ble oppfunnet, men etter de arkeologiske funn som er gjort, mener man at glasset stammer fra Syria. Derfra spredte kunsten seg til Egypt, hvor man har gjort det eldste glassfunn, en blåfarget amulett. Alder anslås til ca. 7000 år. En del andre funn med sikker tidsangivelse finnes bl.a. i Britisk Museum.

Glassgjenstand funnet i Egypt for ca. 7000 år siden Gallus Plinius den eldre forteller omkring år 100 e. Kr. en historie om hvorledes glasset ble oppfunnet av fønikerne. Noen kjøpmenn hadde slått leir ved floden Belus hvor de gjorde opp bål og brukte sodablokker til å bygge ildstedet med. Sodaen og den kiselholdige elvesanden fløt sammen til en masse i varmen, og dermed var glasset oppfunnet.

Dessverre er ikke denne historien sann, da ilden fra et bål ikke kan frembringe sterk nok varme til smelting av sanden og de andre bestanddelene. For øvrig vet vi i dag at glass allerede den gang hadde vært i bruk i årtusener.

De glassproduktene som ble framstilt var vesentlig prydgjenstander. Senere kom nytteting, flasker, glasskar og lignende. Om selve fremstillingsmetoden foreligger det forskjellige teorier, uten at det med sikkerhet kan fastslås hvilken som er den riktige. Fra ca. år 1500 f. Kr. var det mulig å lage glassgjenstander. Man laget en kjerne av sand som ble dekket av glass. Etter avkjøling ble kjernen pirket i stykker og sanden kunne helles ut.

Glassproduksjon i klostrene
I denne tiden ble glass også framstilt i klostrene, men dette opphørte omkring år 1300, og produksjonen ble overtatt av de alminnelige glasshytter.

Glasset som ble fremstilt i klostrene, ble spesielt brukt til utsmykning av klostre og kirker, og man har ikke senere kunnet framstille glass med lignende struktur og farge. Ved korstogenes slutt kom en åndelig frigjørelse som endte i gotikkens gjennombrudd. Kirkene og klostrene med sine strebende spissbuer og store vindusflater ble smykket med de skjønneste glassmalerier, og aldri har glassmesterkunsten nådd høyere enn da.

Spesielt kjent er katedralen i Chartre med over 2000 m2 glassmalerier.

Enhver kan tenke seg hvilken virkning disse monumentale vinduer med sine vakre farger hadde på datidens mennesker, som omtrent ikke hadde glass i sine hus. Fremstillingen av støpt glass opphørte i denne tiden, og ble først tatt igjen flere hundre år senere.

Folkevandringstiden
Ved omkring år 400 begynte de store germanske folkevandringer. Disse varte til omkring år 1000. Fra denne tiden kjenner vi lite til glassmakerkunsten, men vi vet at den, etter Romerrikets fall, fortsatte i Bysants. Både glassverkene og glassmakerne ble strengt bevoktet. Glassmakerne hadde ikke lov å forlate verkene, og de som ble grepet i flukt eller som lærte fra seg hemmeligheten ved glassfremstillingen, fikk dødsstraff. Til tross for dette, spredte kjennskapet til glassfremstilling seg til andre land i Europa, men det var fortsatt landene og byene rundt Middelhavet som var ledende, spesielt Venezia med bydelen Maren. Glass var meget dyrt, og det var vesentlig adelen som hadde råd til å bruke dette materialet i sine hus. Men i det 15.-16. århundre begynte en sosial og økonomisk forskyvning i samfunnet, idet borgerne gjennom handel og håndverk fikk større økonomisk makt. Dette medførte også et større forbruk av glass. Da det kun ble brukt ved til smelting av glass, måtte glassverkene ligge i skogrike distrikter. Den økede glassproduksjonen førte mange steder til rovdrift på skogen. Allerede i det 15. århundre forsøkte man å bruke kull til fyringen, uten at dette ga noe godt resultat. Men fra år 1615 ble det i England forbudt å bruke ved, kullfyring ble vanlig. Etter hvert fulgte de andre glassverkene etter.

Glassproduksjon i Norge
I Danmark var det Fredrik den II som fikk det første glassverk i gang i 1558. På grunn av vanskelighetene med å skaffe nok brensel i Danmark ble det bestemt å opprette glasshytter i Norge, og i 1739 fikk Det Norsk Kompaniet konsesjon på drift av glassverk. Det omfattende konsesjonsdokumentet, som opprinnelig er forfattet på tysk, finner vi i en samtidig oversettelse, og vi skal sitere artikkel 9:

“At vi, aller naadigst, vil tillade at compagniet udi de lengst bortliggende skover, hvorfra tømmer ellers paa ingen maade kan føres eller giøres i penge, en eller anden glasshytte maa lade oprette og der udi allehaande sorter glass lade fabriquere.”

Det var starten på glassindustrien i Norge

(Hurdal Glassverk, etter et samtidig maleri)

Det første verket ble bygget i Eiker i 1741. (Nøstetangen framstilte vesentlig finere bruksglass, som i dag er meget ettertraktet av samlere.) Omtrent samtidig begynte Hurdal ved Eidsvoll (1755 1895) og Biri på Vestsiden av Mjøsa (1762 1880). Disse framstilte vindusglass. Kun ett verk er i drift fra denne tiden, nemlig Hadeland (anlagt 1762), som framstiller husholdningsglass og finere bruksglass.

Her i landet manglet vi de nødvendige fagarbeidere. Disse måtte hentes fra de land i Europa som hadde en glassindustri.

Man forstår hvilken betydning man den gang tilla glassframstillingen, når det fortelles at de glassmakere vi fikk fra England, i største hemmelighet måtte smugles ut derfra i et norsk skip om natten. Vi regner med at de første glassgjenstandene ble innført her hjemme omkring år 1000 1100.

Det var meget kostbart og ble vel bare brukt til kirker og klostre, og det fant neppe noen alminnelig anvendelse for etter år 1700. Som nevnt ble glassverkene plassert i nærheten av energikildene, altså de store skogene På snøføret om vinteren ble de ferdige produktene til havnebyene og lagret der for videre distribusjon. Dette er opprinnelsen til en rekke glassmagasiner i de større havnebyene, spesielt på Østlandet.

Hurdal Glassverk var allerede i 1750 årene spesialinnrettet for produksjon av kronglass til vinduer. Dette pågikk helt fram til 1895, da all produksjon ble overført til Drammens Glassverk, som spesialiserte seg på vindusglass framstilt etter sylindermetoden.

Først i 1928 ble vindusglass tilvirket maskinelt i Norge da et Fourcault anlegg ble tatt i bruk i Drammen. Som et av de få glassverk i verden gikk Drammens Glassverk i 1959 over til elektrisk smelting, og i 1968 ble en ny Pittsburghmaskin installert og kjørt i gang.